L’ Aiwe di Lesse a Han
Cobén gn a-t i bén d' meyes ans,
Ki l' viye Lesse,
Todi lesse
Si dispaitche so les restants
Des rotches ke dschirnut ses flancs,
Et dins l' ombe
D' ene gofe, sombe,
Si va-st abimer e toubiant ?
Cobén gn a-t i bén d' meyes ans,
Ki dins l' grote,
Come ene sote.
Come ene fureye e schoumant,
Tos ses tchveas s' discomelant,
Elle intere,
E colere,
Po si rmostrer, sôrtixhant
Di s' mistere
Tote påjhire
Et prinde si voye dissu Han ?
Cobén gn a-t i bén d' meye ans.
Ki l' Bon Diu a ses efants
Dit d' esse saedjes,
Pus saedjes ki l' Lesse e tcheyant
Tote e raedje,
Dins l' trô d' Belvå k' est båyant,
Et s' on n' vout pont fé d' tapaedje,
Di sondjî a l' Lesse di Han,
Cobén d' ça gn a-t i d' meye ans ?…